Læring på reisefot - strategier for optimal læring i fremmede omgivelser

Nylig hadde jeg gleden av å holde en 2 dagers workshop ovenfor 30 ledere innen temaet                  "S e l v l e d e l s e" i vakre Potsdam, Tyskland.

Denne opplevelsen gjorde sterkt inntrykk på meg. Ikke bare fordi vi fikk muligheten til å reise til dette vakre stedet, men også fordi jeg erfarte hvor raskt sterke bånd ble knyttet mellom deltakerne. Tilbakemeldingen etter workshopen viste også at deltakerne opplevde stort læringsutbytte.  Det fikk meg til å reflektere over to sentrale spørsmål:

• Påvirker lokasjon læring?
• Hvordan tilrettelegge for læring når man er på et fremmed sted?

Påvirker lokasjon læring?

Forskning viser at omgivelser spiller en viktig rolle i læringsprosesser. Hvordan det fysiske miljøet oppleves og erfares,  påvirker vår kognitiv funksjon, oppmerksomhet og kreativitet. 

Natur og læring

Det er godt dokumentert at eksponering for natur kan forbedre konsentrasjon, redusere stress og fremme bedre kognitiv ytelse. Dette støttes av "Attention Restoration Theory" (Kaplan & Kaplan, 1989), som forklarer hvordan naturomgivelser bidrar til å gjenopprette mental energi. En studie av Berman et al. (2008) viste at personer som tilbrakte tid i naturmiljøer oppnådde bedre resultater på tester av kognitiv kontroll og oppmerksomhet. 

Estetikk og læring

Vakre og estetisk tiltalende omgivelser kan også fremme læring. Forskning har vist at slike miljøer kan øke motivasjon, velvære, og kreativitet (Ulrich, 1991). Dette kan føre til økt engasjement og bedre læringsutbytte.

Adaptive læringsomgivelser

Fleksible læringsmiljøer, som kan tilpasses ulike behov, har visst seg å fremme bedre læring. I slike omgivelser legges det til rette for mer interaktivitet og samarbeid, noe som øker læringsutbytte i praksis (Mulcahy et al., 2015).

Samlet viser forskning at læring ofte styrkes i stimulerende omgivelser, spesielt når man er i omgivelser av natur eller kultur som inspirerer til refleksjon. Kombinasjonen av faglig innhold, kultur, og vakre omgivelser gir et solid grunnlag for at læring faktisk skjer.

Læring i ukjente omgivelser

Forskning på læring i ukjente omgivelser viser både positive og negative effekter, avhengig av individets respons på nye miljøer.

Økt kognitiv fleksibilitet

Ukjente omgivelser kan stimulere kreativitet og fleksibilitet i tenkningen. Forskning viser at mennesker som befinner seg i nye og ukjente omgivelser blir mer åpne for nye ideer og alternative løsninger (Maddux & Galinsky, 2009). Dette kan være spesielt nyttig i situasjoner hvor kreativ problemløsning er nødvendig.

Utforskning og læring:

Nye omgivelser kan også trigge nysgjerrigheten, noe som øker motivasjonen for læring (Reeve, 2012). Når vi møter det ukjente, er vi mer tilbøyelige til å utforske og engasjere oss aktivt i læringsprosessen. Dette kan fremme dypere læring, spesielt når miljøet i seg selv er en del av læringen.

Kognitiv belastning og stress

På den andre siden kan ukjente omgivelser øke kognitiv belastning og stress, noe som kan hemme læring. Ifølge «Cognitive Load Theory» (Sweller, 1988) krever nye eller distraherende miljøer ekstra mentale ressurser for å navigere, noe som kan redusere kapasiteten til å lære effektivt. Dette gjelder spesielt hvis individet føler seg utrygg eller forvirret i det nye miljøet.

Tilpasningsevne og læringsutbytte

Hvor godt man tilpasser seg ukjente omgivelser kan være avgjørende for læringsutbyttet. Personer med høy tilpasningsevne ser ut til å dra fordel av nye miljøer, mens de som strever med tilpasning kan oppleve redusert læringseffektivitet (Leung, Maddux, Galinsky, & Chiu, 2008).

Tips til læring på reisefot

Læring utenfor kontoret kan være svært fordelaktig med tanke på å stimulere nysgjerrigheten og kreativiteten. Det estetiske aspektet som naturen bidrar med, bidrar til en stimulerende atmosfære. Det ukjente utfordrer oss til å være mer kreative og åpne for nye perspektiver.

Samtidig kan det skape økt stress og press hvis omgivelsene oppleves som utrygge eller distraherende. Mye er avhenger av individets evne til å tilpasse seg og hvordan de opplever det nye miljøet. Individuell trygghet og robusthet er avgjørende for deltakernes opplevelse og håndtering av nye omgivelser.

For å få maksimalt utbytte, bør man legge til rette for en balanse mellom trygghet og utfordring, der arrangør/kursholder og deltakere har tid til å tilpasse seg. Det er sentralt å legge tilrette for at deltakerne opplever seg komfortable i nye omgivelsene. Kombinasjonen av vakre og energigivende omgivelser kan skape en minneverdig læringsopplevelse som ikke bare gir faglig påfyll, men også personlig vekst. Ønsker man å maksimere læringseffekten, er viktig å fokusere på faktorer som både fremmer både individuell- og gruppepsykologisk trygghet.

Referanser

• Berman, M. G., Jonides, J., & Kaplan, S. (2008). The cognitive benefits of interacting with nature. Psychological Science, 19(12), 1207-1212.
• Kaplan, R., & Kaplan, S. (1989). The Experience of Nature: A Psychological Perspective. Cambridge University Press.
• Leung, A. K., Maddux, W. W., Galinsky, A. D., & Chiu, C. Y. (2008). Multicultural experience enhances creativity: The when and how. American Psychologist, 63(3), 169-181.
• Maddux, W. W., & Galinsky, A. D. (2009). Cultural borders and mental barriers: The relationship between living abroad and creativity. Journal of Personality and Social Psychology, 96(5), 1047-1061.
• Mulcahy, D., Cleveland, B., & Aberton, H. (2015). Learning spaces and pedagogic change: Envisioning and evaluating “new generation learning environments”. Learning Environments Research, 18(1), 1-16.
• Reeve, J. (2012). A self-determination theory perspective on student engagement. Handbook of research on student engagement (pp. 149-172). Springer, Boston, MA.
• Sweller, J. (1988). Cognitive load during problem solving: Effects on learning. Cognitive Science, 12(2), 257-285.
• Ulrich, R. S. (1991). Effects of interior design on wellness: Theory and recent scientific research. Journal of Health Care Interior Design, 3(1), 97-109.