Er det mulig å være stolt av deg selv, når du strever og ikke har det så bra?

Er det mulig å være stolt over det livet du lever, også når du strever eller ikke har det så bra?

Dette kan være et sårbart tema for mange, men jeg synes det er et fantastisk godt spørsmål. Hvordan du vurderer deg selv, sier mye om hvilket handlingsrom du gir deg selv.

Jeg jobber med prestasjonsutvikling, og møter mange mennesker som ønsker å være gode, ønsker å være den beste utgaven av seg selv. Men livet har som regel sine svingninger, noe som gjør at vi alle erfarer både å mestre, og å streve. Men hvordan vi takler og håndterer mestring og stevning er kanskje ulikt?

Må vi mestre for å være stolt?

Er det slik at du kun er stolt av deg selv når du mestrer? Erfarer du negativt selvsnakk, tankesett og emosjoner når du strever? Her er vi mennesker nokså forskjellig. En viktig ferdighet du kan utvikle, er å forstå når du er stolt av deg selv, og når du ikke er det.

Noen ganger kan vi kjenne på emosjoner som stiller spørsmålstegn om hvorfor vi skal være stolt av oss selv. Det er så lett å sammenligne seg med andre, å rangere seg selv i forhold til andre. Det finnes studier som viser at det er et iboende behov i oss mennesker å sammenligne. (Festinger, 1954). Dette skjer fordi vi mennesker ønsker å speile oss, og redusere usikkerhet om oss selv. Men sosial sammenligning med andre når vi strever, kan påvirke hvordan vi ser på oss selv. Når vi sammenligninger oss med andre mennesker påvirkes våre følelser, vår motivasjon, vårt humør og håp. (Aspinwall og Taylor, 1993). Dette er spesielt framtredende, når vi sammenligner oss med mennesker vi selv oppfatter som som vellykkede, da påvirkes vi negativt. 

Noen ganger vil du kanskje også erfare situasjoner eller oppgaver som du aldri vil mestre. Ikke alle kan bli landslagsspillere! For noen blir en slik erfaringen en tøff og vanskelig prosess, spesielt hvis vi strever på flere områder i livet. Det finnes ikke en måte å håndtere slike oppdagelser, men det ligger mye læring i å stille seg følgende spørsmål:

• Hva skjer med tankene og følelsene mine nå?
• Hvordan snakker jeg til meg selv nå?
• Hva tror jeg om meg selv nå? 

Det ligger mye læring og kraft i å bevisstgjøre seg selv på egne holdninger, tanker og emosjoner

Hva skaper stolthet når vi strever? 

Hva med å være stolt over at du turte, selv om situasjonen er vanskelig? Hva med å møte deg selv med forståelse og selvomsorg over at du ikke valgte den letteste løsningen? Kan du gi deg selv ros for at du valgte en vekstorientert tilnærming?

Stolthet kommer fra deg, den bor i deg. Stolthet er en gave du enten velger å gi deg selv, eller ikke. Stolthet handler om hva du velger å fokusere på, hva du velger å verdsette. Det å ikke bare fokusere på sluttresultatet, men også gi prosessen en verdi i seg selv, er også et valg.

Noen gode refleksjonsspørsmål om egne holdninger kan være:

🌱 Er verdien din kun knyttet til oppnådde resultater? 

🌱 Hva er det som gir deg følelsen av verdi?

🌱 Klarer du å finne stolthet i din egen livsreise?

🌱 Tillater du deg selv å være akkurat den du egentlig er, med de styrker, feil og mangler som følger med?

Så er det mulig å være stolt over det livet vi lever, også når vi strever?

Ja, jeg mener det!

Stolthet handler om å velge mot framfor komfort. Alle mennesker strever, vi er bare ikke like flinke til å snakke om det. Å streve mye, over lang tid, er vondt og vanskelig. Og ikke alt kan løses med positiv tenkning. Å påtvinge seg positive tenker, kan føre til giftig positivitet, som ikke er sunt for oss i det lange løp. Men vi kan trene på aksept og på å gi slipp.

Mestring utvikles også gjennom å gjøre, ikke å tenke. Vi mennesker trenger å erfare for å utvikle nye ferdigheter. Utfordringer er ikke farlige i seg selv, utfordringer får oss mennesker til å utvikle ydmykhet, medfølelse og motstandskraft, i møte med oss selv og andre. 

Vær stolt av deg selv, spesielt når du strever! 🙏🏼

• Aspinwall, L. G., & Taylor, S. E. (1993). Effects of social comparison direction, threat, and self-esteem on affect, self-evaluation, and expected success. Journal of Personality and Social Pschyology 64 (5), 708-722
• Festinger, L. (1954). A Theory of Social Comparison Processes. Human relations, 7 (2), 117-140.